Utstyr for turskøyting

Er du nysgjerrig på turskøyting, eller kanskje du ønsker å starte med det selv. Her får du en innføring i det viktigste for å kunne ferdes trygt på isen

Utstyr

Hva gjør dagen din på isen perfekt? Skøyter med faste/ fikserte bindinger eller skøyter med løs hæl og skibindinger? Hjelm eller ikke hjelm? Størrelse på ryggsekk. Og hvor viktige er isstavene dine? Her er utstyret vi bruker for å unngå å plumpe, for å komme oss opp, og for å fortsette turen etter et ufrivillig bad. Det vil alltid være delte meninger om hva som er optimalt. Nytt eller brukt, back country (BC) eller race-bindinger og sko. Uansett hva du velger er det beste utstyret det som får deg ut på tur.

Isstaver

Isstaver er spesialstaver som er laget for å sjekke is. De brukes først og fremst til å sjekke isens kvalitet og tykkelse, og uten dem er vi praktisk talt blinde ute på isen. Med en god isstav slår du gjennom 5 cm stålis på ett slag. Det holder med en stav for å sjekke isen, men det er kjekt med to for å stake i motvind, eller komme seg over partier med vanskelig overflate eller en råk. De finnes i ulike varianter, både med firkantede eller tynnere runde tupper. Mange foretrekker staver med tynne tupper fordi disse ikke så lett hekter seg fast når du slår staven gjennom isen. De kan også være lettere enn alternativene med firkanttupp fordi det trengs mindre kraft for å slå gjennom isen. Etter litt øvelse med stavene dine, vil du lære å bedømme isens bæreevne basert på hvor hardt du slår.

Ispigger

Uten ispigger er det nesten umulig å ta seg opp på blank stålis. Vi har dem sittende tett opp mot halsen eller på sekkens bæresele. Dette for at de skal være lett tilgjengelige når vi ligger i vannet, og for unngå at de slår opp i ansiktet ved et fall. Ispiggene kommer ofte med en fløyte du kan bruke for å påkalle oppmerksomhet.

Hjelm / beskyttelser

Når du sykler, klatrer eller står på ski, er det helt naturlig å bruke hjelm. Det blir stadig vanligere å se hjelmer ute på isen, men langt fra alle bruker det. Så langt finnes det ikke noe hjelmpoliti, og det er bra. Men hjelm har helt klart sine fordeler hvis du setter deg fast med skøytene i en sprekk, eller mister balansen mens du går av og på isen. Knebeskyttere er også komfortable å bruke alle de gangene du kneler ned for å finne noe i sekken eller tar på deg skøytene. Hansker eller votter er en selvfølge, da du vil være i kontakt med skarpe iskanter oftere enn du tror, ​​enten ved å skli eller falle på såkalt glassis.

Kaste og sikkerhetsline

Kastelinen festes på sekken slik at den er lett å få tak når vi ligger i vannet, etter å ha gått gjennom isen. Linen kastes opp på isen når vi ligger i vannet slik at andre skal kunne hjelpe oss opp. Derfor fester vi den ene enden til oss, enten til hoftebeltet eller som her, til et feste i brysthøyde. Kastelinen brukes også til å hjelpe opp andre som har gått gjennom isen.

Sekk med skrittreim

Sekken har gjerne et volum på 25–45 liter, avhengig av din egen kroppsvekt, og hva slags tur du skal på. Tyngdepunktet bør være lavt, og inn mot ryggen. Sekken har flere viktige funksjoner i tillegg til å romme det du trenger på turen. Det er den som gir oppdriften som skal til for at vi flyter høyere i vannet, og kommer oss lettere opp. Derfor må sekken inneholde en vanntett pakkpose med fullt klesskift og være godt festet med en skrittstropp slik at den ikke forsvinner opp over hodet. Det kan være farlig.

Vanntett pakkpose

Oppdriften gis av den vanntette posen med skiftetøy. Med en godt pakket sekk, ligger du oppreist og høyt i vannet. Da er det mye lettere å komme opp.
Det finnes også vanntette ryggsekker, men disse kan lett punktere, og da er den ikke lenger vanntett. Så det anbefales å alltid ha det du vil holde tørt i en vanntett pakkpose.

Skøyter og støvler

Til slutt, kanskje det viktigste av alt. Et godt par skøyter og sko. Har du allerede en favoritt BC-støvel? Bruk den, og da blir det Rottefella BC-binding med en passende skøyte. Det samme gjelder hvis du er en racer på skøyteskiene dine. Da bruker du den typen støvel og går for en Salomon Prolink® Race-binding eller Rottefella NNN Xcelerator. Det finnes mange skøyter å kjøpe brukt. Brukte eller nye, bruk noen ekstra kroner på kjente merker som Zandstra, Skyllemark eller Lundhags. Du vil ha kvalitetsstål som er lett å vedlikeholde og slipe. De siste årene har flere og flere begynt å bruke kortere skøyter, og 42–45 cm har blitt en ny standard. Radius er egentlig ikke avgjørende som nybegynner, men etter hvert som du får bedre teknikk, vil du sette pris på en skøyte med en radius på 23–28 meter. Jo kortere radius, desto mer fleksible er skøytene. Radiusen bestemmer den naturlige svingen mot bevegelsesretningen skøyten gjør når du tar en sving.

Når det gjelder sko, finnes det en enkel regel som sier at den beste støvelen er den som passer foten din godt! Og for å være ærlig er det mye enklere å lære og øve på utmerket skøyteteknikk med en racingstøvel og skøyte. De sitter som hånd i hanske på foten og gjør mye av jobben for deg. Men når det begynner å krype ned til -15 grader og kaldere, skulle du gjerne hatt et par betydelig varmere BC-støvler! Fordelen med å gå for BC er først og fremst varme, komfort, og en bedre såle. Det siste er vesentlig når du går mellom innsjøer på isete stier, eller opp en fjelltopp for å gå på tidlig oktoberis. Husk at uansett hva du velger, bør de være stabile sidelengs og bevege seg fremover i ankelen. De bør sitte fast og komfortabelt på foten, samtidig som hælen og vristen ikke bør være løse. Litt ekstra plass i tåområdet bidrar til å unngå kuldeproblemer. Skoen bør være vanntett, slitesterk og ha evnen til å slippe ut fuktighet og være behagelig å gå i – for eksempel når du går mellom de nevnte innsjøene. Så mange av oss heier på BC-skøyter og støvler!

Innhold i sekken 

• Fullt klesskift i vanntett pakkpose – pakk slik at plaggene kommer i riktig rekkefølge når du skifter.

• Håndkle og sitteunderlag til å stå på når du skifter.

• Poser for å holde sokkene tørre i en våt støvel.

• Stor søppelsekk eller flere små poser – til de våte klærne.

• Mobiltelefon – evt satellittelefon for områder uten mobildekning.

• Termos med varm drikke og mat – det kan bli en lang dag på isen.

• Kniv, fyrstikker og tennbriketter for å lage bål.

• Grunnleggende førstehjelpsutstyr.

• Hodelykt – mørket kommer brått.

• Ekstra skøyter på lange turer– det er langt å gå om du mister skøytene i en råk. 

• Diamantbryne for å slipe bort skader på skøyteeggen.

• Liggeunderlag og vindsekk – om noen blir liggende etter en skade.

• Strips, ståltråd og gaffatape – til enkle reparasjoner